Undertegnede var så heldig å få være til stede på Norgeslanseringen av Magne Furuholmen sine tepper. Expo Nova er eneforhandler av disse teppene i Norge.
Magne Furuholmen.
Magne Furuholmen er kunstneren bak en serie limited edition tepper for Urban Fabric Rugs – med Cathrine M. V. Edwards fra Locus Design som designkurator.
«Sitt rett, gutt!» Som ung gutt fikk designeren Terje Ekstrøm ofte høre disse ordene. Selv sa han: «Man kan trygt si at Ekstrem var bygd på personlige erfaringer.» Ekstrem er hans unike og nyskapende stol, som i dag er et ikon i norsk designhistorie. Utstillingen «Ekstrem Ekstrøm» åpner for publikum 14. februar i Kunstindustrimuseet.
For første gang får publikum mulighet til å se tilbake på karrièren til den banebrytende designeren Terje Ekstrøm (1944–2013) og hans samtidige. Deres arbeid bidro til en ny giv og uavhengighet i det norske designmiljøet på 1970- og 1980-tallet. Ekstrøm utfordret idealene fra Scandinavian Design-epokens gullalder, gjennom en designpraksis, karakterisert av skaperglede og en eklektisk søken etter originalitet.
Etter at han gikk ut fra Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo i 1968, begynte Ekstrøm som industridesigner på Tandbergs Radiofabrikk. I utstillingen vises nyskapende og internasjonalt anerkjente lydprodukter fra denne produsenten, deriblant Ekstrøms Fasett-høyttaler og radiomottakeren Sølvsuper 11.
Utstillingen er lagt opp på en eksperimentell og spennende måte, blant annet ved at man belyser selve arbeidsprosessen som ledet frem til det endelige designproduktet. Publikum får også selv muligheten til å teste ut Ekstrem-stolens ergonomiske design. Utstillingen viser et mangfold av ulike gjenstander, lånt inn fra private og offentlige samlinger: prototyper, modeller, tegninger, fotografier og TV-opptak.
Ansvarlig for utstillingen er seniorkurator Denise Hagströmer, som også var medkurator for publikumssuksessen «Plateomslag. Vinylens comeback» i Kunstindustrimuseet i fjor.
I forbindelse med utstillingen lanseres boken Ekstrem Ekstrøm. Norsk møbel- og industridesigngitt ut av Nasjonalmuseet og Arnoldsche Art Publishers. Den er redigert av Denise Hagströmer og inneholder bidrag fra Trygve Ask, Kjetil Fallan, Denise Hagströmer, Espen Johnsen og Janne Beate Reitan.
Helgen 24. – 25. mai 2014 gikk utstillingen «Nordic Design Fair» av stabelen på «Norsk design- og arkitektursenter» – DogA.
Hovedtemaet var nordiske møbler og andre bruksgjenstander, i hovedsak designet i tidsrommet 1930 – 1960.
– Vi har tatt initiativ til å arrangere Nordic Design Fair fordi vi så en økende interesse for nordisk design fra Mid-Century Modern-epoken og vi ønsker å etablere en internasjonal møteplass for feltet. Samtidig vil vi sette fokus på norske designere fra perioden som ufortjent står i skyggen av sine nordiske kollegaer.»Benedicte Sunde, daglig leder og kurator på DogA.
Årets utstillere er: Fuglen, Utopia Retro Modern, Futura, Modern Tribute, Godagers, Tidsrommet, Fjordfiesta, Glassmenageriet, Form & Function og Helland Møbler.
Bauhaus var en kunst- og arkitekturskole, grunnlagt i 1919 av arkitekten Walter Groupius (1883–1969). Skolen var ganske nytenkende for sin tid, i det den smeltet sammen arkitektur, tradisjonell kunst, industri og nyere teknologi.
BAUHAUS PÅ NORSK
Bildene her omfatter utstillingen «Bauhaus på norsk» som tar for seg Bauhaus sin innflytelse på norsk billedkunst, kunsthåndtverk, arkitektur og akademia.
For bilder fra «Bauhaus Scenekunst», Vennligst scroll nedover.
Utstillingen inkluderer arbeider av Marianne Brandt, Ivo Pannaggi, Vilhelm Bjerke-Petersen, Arne Korsmo, Jacob Prytz, Edvard Heiberg, Rolf Nesch, Olav Strømme, Bjarne Engebret og Ola Mørk Sandvik m. fl.
Finn Brodahl: «Lenestol etter Marcel Brauers B 36″ 1932
Lampe: Jac. Jacobsen «Luxo1001″ 1937. Telefon: Jean Heiberg & J. C. Bjerknes for EB A/S 1931. Skrivebord: Ukjent designer for Halden Rørmøbelfabrikk, ca. 1940
Josef Kussius – Lampe med bord 1932. Einar Rustad: Spisestol 1935
Josef Kussius 1932-35
Tormod Stephan Alnes: Stolstudie. 1952-54
Arne Korsmo: Prototype av «Lenestol mod. 34″ 1935. Vegglampe. 1932
Arne Korsmo: Utstillingshylle til «Petit Art». 1930
Arne Korsmo: Mugge i tinn. 1935
Josef Kussius: «Barkrakk nr. 43″ Fargesatt av Arne Korsmo 1934
Arne Korsmo: Blomsterbord (Til Frode Braathens Motehus). 1937.
Arne Korsmo: Utstillingssøyle til «Petit Art». 1945
Arne Korsmo: Utstillingssøyle til «Petit Art». 1945
Arne Korsmo: Seremonistav til NTH sitt 25-årsjubileum 1935. Prod: J. Tostrup
Grete Prytz Kittelsen: «Kaffesett i sølv og plast» Diplomoppgave SHKS 1941-43.
Marianne Brandt
Marianne Brandt
Marianne Brandt: Tekanne
Jacob Tostrup Prytz (1886 – 1962), Rektor ved SHKS 1934 -56.
Olav Strømme
Olav Strømme: «Kubistisk Studie» 1932
Olav Strømme: «Død Blomst» 1935
Olav Strømme: «Uten Tittel» 1934. Eier: Stenersenmusèet
Herman Espeler Brodkorb:
Herman Espeler Brodkorb: «Elevarbeide ved Bauhaus» 1930
Herman Espeler Brodkorb: «Selvportrett» 1931.
Herman Espeler Brodkorb: «Landskap» 1933.
Ivo Pannaggi: «Costruttivismo Plastico» 1929-73.
Ivo Pannaggi: «Costruttivismo Plastico» 1929-73.
Ivo Pannaggi: «Costruttivismo Plastico» 1929-73.
Ivo Pannaggi: «Costruttivismo Plastico» 1929-73.
Ivo Pannaggi: «Casa Zampini» 1925-26.
Ivo Pannaggi: «Casa Bengini». 1933.
Ivo Pannagio: Groupius, van der Rohe og Kandinskij. 1933.
Marianne Brandt: Foto fra studietiden ved Bauhaus
Foto av Edvard Heiberg.
Edvard Heiberg: «Bladutgivelser» -1926-35.
Edvard Heiberg: 1927
Bjarne Engebret 1935
Erik Brandt: «Brev til Marianne fra atelieret ved Vestkanttorvet». 1930
BAUHAUS SCENEKUNST
Tekst kommer.
Oscar Schlemmer: Den Triadiske Ballett 1922.
Oscar Schlemmer: Den Triadiske Ballett 1922.
Oscar Schlemmer: Den Triadiske Ballett 1922.
Oscar Schlemmer: Den Triadiske Ballett 1922.
Oscar Schlemmer: Den Triadiske Ballett 1922.
Xanti Schawinsky: «Olga Olga». 1928.
Walter Gropius: «Det totale teater». 1927.
Walter Gropius: «Det totale teater». 1927.
Walter Gropius: «Det totale teater». 1927.
Joost-Schmidt: «Konseptstudier for en mekanisk scene hos Bauhaus Dessau». 1925.
Joost-Schmidt: «Konseptstudier for en mekanisk scene hos Bauhaus Dessau». 1925.
Lazlo Moholy Nagy: «Scenografi fra scenene Olympia og Giuliettas Palace». 1928-29.
Lazlo Moholy Nagy: «Figurines for the Tales of Hoffmann». 1928-29
Lazlo Moholy Nagy: «Lysrekvisitt til en elektrisk scene. 1925.
Lazlo Moholy Nagy: «Lysrekvisitt til en elektrisk scene. 1925.
Lazlo Moholy Nagy: «Lysrekvisitt til en elektrisk scene. 1925.
Lazlo Moholy Nagy: «Lysrekvisitt til en elektrisk scene (utsnitt). 1925.
Her ble det blant annet vist StokkeAustad sin skapserie O3 og hyllesystemet H1. Kontorstolen Mirra 2 fra Herman Miller og en spektakulær installasjon av en prototype av Natasha Zednik og Eli Goldsteins lydresponsive vegg Sonomorph. Flankèrt av god stemning, hyggelige folk, god mat og drikke.
Magne Furuholmen.
Magne Furuholmen.
Magne Furuholmen.
Magne Furuholmen.
Magne Furuholmen.
Magne Furuholmen.
Magne Furuholmen.
